Siw: Min erfaring med lavkarbo (gjesteinnlegg nr. 2)

Jeg har spurt flere venner om de kan fortelle litt om deres erfaringer med lavkarbo, og jaggu var det ikke flere som sa ja gitt :) Her kommer andre innslaget, og en total oversikt over innslag, og litt mer informasjon om hvorfor jeg syns det er viktig å høre om andres erfaringer, finner du her.

Min erfaring med lavkarbo  

Min erfaring med lavkarbo kan oppsummeres i én setning: prøv deg frem og finn din vei. Jeg tror mange faller av fordi de er av den oppfatning at en spiser smør med skje og sleiker panna ren for stekefett, men lavkarbo er alt fra å Skaldeman (15> karbohydrater), ketolyse (25>), til Lutz (72>) og Fedon (150>).

Overgangen fra å telle kalorier, velge det letteste som fantes av matvarer og angst for stekt mat (da måtte man jo bruke smør eller olje), til å bytte ut hver eneste matvare med helfettsprodukter har vært lang og kronglete. Jeg har prøvd og feilet, og prøvd litt mer. Jeg har vært innom ketolyse, Lutz og Fedon, for så å hoppe over til PSMF-dietten, tilbake til ketolyse og så til slutt bare finne min egen greie ved å lytte til kroppen sine signaler.

Det jeg definitivt har gjort mest av er å lese. Og lese litt mer. Nysgjerrigheten har vært som en drivkraft og hva som startet som et eksperiment (jeg hadde tidvis voldsomme mageproblemer), ble til en livsstil. Jeg kommer nok aldri til å slutte med lavkarbo, til det er helsefordelene for gode. Og jo mer jeg leser, desto mer overbevist er jeg om at lavkarbo, i en eller annen form, er det mest gunstige for min kropp. Og det er et viktig poeng i det hele: mange tåler også karbohydrater og tidvis mye av dette også. Jeg prøver ikke å prakke mitt kosthold på andre, men når folk spør meg så svarer jeg. Flere i omgangskretsen min har nå "hevet seg på lavkarbobølgen" og er frelst. En av dem har til og med gått ned ti kilo, uten å anstrenge seg noe mer enn å være påpasselig med karbohydratene.

Så, hvilke fordeler har jeg oppdaget ved å gå fra fettfattig høykarbo til fettkraftig lavkarbo?

1.     Jeg tåler å gå uten mat over flere timer. Selv om jeg er sulten, får jeg ikke akutt behov for å stikke ut øynene på folk snakker til meg. Dette fordi blodsukkeret er jevnere og når blodsukkeret er jevnt så tåler jeg å være litt sulten. Jeg blir heller ikke akutt sulten, det bare begynner som en murring og vokser seg langsomt sterkere. Det kan av og til gå over om jeg drikker vann.

2.     Huden min er penere. Tidvis får jeg enda utbrudd, men det som kommer nå er langt mindre og går fortere bort. Huden er ikke så tørr lengre.

3.     Hår og negler vokser fort. Veldig fort.

4.     Jeg kan løpe langt. Veldig langt og det helt uten påfyll. Jeg blir seigere. Kanskje ikke like eksplosiv, men tåler mer trening. Føler meg ikke så langvarig støl og gåen, som jeg kan være på høykarbo. Men, jeg perset med 46 minutter på 10 km tidligere i år, så all futt er ikke ut av kroppen.

5.     Jeg har gått noe opp i vekt, men passer alle klærne fortsatt. Det er som om kroppssammensetningen har forandret seg noe til tross for de økte kiloene. Dette er kun en observasjon jeg har gjort på min kropp og kan også være tilfeldig.

6.     Jeg kan likevel spise mer kalorier. Utsagnet "en kalori er en kalori" er rett og slett ikke helt korrekt. Bare se her og her. For å oppsummere kort er at protein og fett er mer energikrevende å omsette enn karbohydrater og forbrenningen er avhenging av flere faktorer enn kalorier inn/kalorier ut, det går mer på sammensetning av kosten.

Hvilke lavkarboretning følger jeg nå?
Jeg kjører en blanding mellom Lutz og "The anabolic diet". Dette innebærer at jeg er under 72 karbohydrater per dag, men prøver å time deler av disse til etter trening og da spesielt styrketrening (og jeg karber meg ikke opp i helgene, men har vurdert det). Jeg syns dog at man ikke bør eksperimentere for mye i starten. Det kan være lurt å finne en retning og holde seg til den, til man skjønner litt mer av lavkarboprinsippene (gjerne ved å ha lest seg opp). Den måten jeg gjør det på er ikke nødvendigvis rett for deg, og den er for så vidt også i en eksprimeteringsfase. I det lange løp ender jeg trolig opp med en fedonkosthold, da det er enklest å kombinere i møte med andre sine kosholdsvaner.

For de som er nysgjerrig på et lavkarbokosthold anbefaler jeg å lese følgende:

"Innføring i en lavkarbodiett", skrevet av legen og forskeren Espen Rostrup.

"Hvordan virker lavkarbo", en samling av korte blogginnlegg skrevet av kirurgen Thomas Geisner.

Lena Beatrice sin gode, oversiktelige lavkarboblogg anbefaler jeg å starte med. Titt gjerne på denne oversiktsiden.

Hvis du skulle ha noen spørsmål, så kan du gjerne besøke bloggen min: gladpuls.wordpress.com eller bare skrive i kommentarfeltet.