Pingu: Mitt liv med "lite karbohydrater" (gjesteinnlegg nr. 1)

Jeg har spurt flere venner om de kan fortelle litt om deres erfaringer med lavkarbo, og jaggu var det ikke flere som sa ja gitt :) Her kommer første innslaget, og en total oversikt over innslag, og litt mer informasjon om hvorfor jeg syns det er viktig å høre om andres erfaringer, finner du her.

Førstemann ut er Pingu:

Mitt liv med "Lite karbohydrater"

Jeg skal ærlig innrømme at lavkarbo tok meg med storm. For kanskje sju år siden kuttet jeg først de værste kildene til stivelse, før jeg brått lot meg rive med og gikk over til LCHF. Det var bacon og smør og rosa skyer. Sommerfugler i magen, to, tre hakk inn på beltet. Jeg tror jeg hadde stjerner i øynene. Overraskende nok var det kjempelett å holde seg unna godteri og potetgull også, for hvis jeg fikk lyst til å jukse litt så minnet jeg meg selv på hvor bra jeg kom til å føle meg hvis jeg overvant lysten. Man er tross alt ikke utro mot noen man er så forelska i.

Men som de fleste sommerflørter så dabbet det jo litt av, da, selv om den varme følelsen i magen aldri forsvant helt. Det var bare det at det var så mange andre søte gutter i klassen. Så nå er vi i et slags åpent forhold. Vi er mer enn bare gode venner, mer enn friends with benefits, vi har liksom blitt enige om å se en annen vei hvis det skulle dukke opp uimotståelige fristelser.

Hvis du tar en titt i kjøleskapet mitt (en av de dagene hvert skuddår der det ikke er tomt), så ser jeg kjempeflink ut. Det er ikke noe vanskelig å handle de riktige tingene, og om jeg skal si det selv er jeg veldig flink til å lage mat. Ofte blir det godt også. Det er mer når jeg spiser ute eller hos venner, eller blir nødt til å kjøpe meg noe i farten, at jeg synder. Etter at jeg først gikk en del ned i vekt, så la på meg litt igjen, men ikke på en like pløsete og kjip måte, har jeg liksom ikke den samme motivasjonen til å være flink heeeele tiden. Og det funker jo det. Noen ganger får jeg litt dårlig samvittighet når jeg spiser mer karbohydrater enn jeg vet er sunt, men på den andre siden så veier det ganske tungt i skåla at jeg nyter det så sinnsykt når jeg spiser ting jeg har skikkelig lyst på.

Før (det er meg til venstre), og etter. Før - bildet er tatt på en Halloweenfest, derfor outfiten.. Lavkarbo gjør mye positivt, men akkurat bedre stil kan jeg ikke gå god for :)

Nå ser det plutselig ut som om jeg la om kostholdet for å slanke meg. Men sånn var det egentlig ikke. Det var bare en rosin i pølsa. Bare omvendt, for pølse er jo mye bedre enn rosin. Men det er som ha sparepenger i banken, eller BSU-konto, for nå vet jeg at om det virkelig kniper (les: om buksa blir altfor trang), så har jeg en sikkerhetsbuffer. Mest gjør jeg dette fordi det er sunt og i tillegg skikkelig digg. Jeg spiser en kotelett (med fettrand, selvsagt) foran grandiosa any day!

Feite koteletter

Kyllingvinger med avocadosalat, stekt løk, og linsemos

Men hvis vi er enige om at jeg får lov til å ikke være så veldig flink hele tiden, og at jeg egentlig er dødsflink til å være flink når jeg bare vil, så er det noen ting som er litt vanskelig likevel. Det er nemlig en god del av de matvarene lavkarbofolk elsker å elske som ikke elsker meg. Melkeprodukter for eksempel. Spesielt fløte og rømme, smør går heldigvis helt bra. Men jeg blir altså et slimete monster av fløte. Ikke allergisk sånn at jeg får vondt og blir syk og dør, og derfor spiser jeg det ganske ofte, men jeg skjønner at jeg burde la være. Samme med nøtter. Jeg dør ikke (sånn som Ninja) hvis jeg spiser noen nøtter, men ser ut som jeg har stått opp fra de døde neste dag hvis jeg spiser mange. Det er helt sant og kjemperart. Det er vanskelig å åpne øynende og jeg er supersliten dagen etter at jeg har spist nøtter. Noen ganger blir jeg hoven i fjeset også, og hvis jeg bare kjører på så blir jeg hoven på hele kroppen (altså, jeg legger på meg). Sært.

Og når jeg først er her, så vil jeg lese høyt fra min liste av den beste supermaten:

• Egg (kok det, stek det, bak det osv, omelett er genialt) 
• Avocado (salat kan være digg, hvis det er kjøtt i, og avokado, blir man jo mett også. For ikke å glemme guacamole <3) 
• Smør (all varm mat blir mer LCHF hvis man rører inn litt smør. Digg er det også, spesielt Kviteseidsmør og setersmør) 
• Cocosa (egentlig ikke noe digg etter det første glasset, men supersunt. Og så er det plutselig godt igjen hvis man bruker et par ruter sjokolade som hjelp til å få det i seg!)

For å være litt slem skal jeg liste opp noen ting jeg savner også, så kan vi være fysne sammen:

• Iskrem (Ben&Jerries Phish Food, for å være helt nøyaktig) 
• Pasta (potet og brød er stort sett kjedelig, men god pasta, det er godt det) 
• Øl (i parken, når det er sol og varmt. Og på byen. OK, greit, det er ikke noe jeg savner, det er noe jeg har dårlig samvittighet for at jeg heller i meg, hemningsløst, altfor ofte) 
• Sjokolade (heldigvis ikke melkesjokolade og snickers og sånn, men ekte sjokolade. Fra Madagaskar og Ecuador og sånn, laget i Italia eller Frankrike (IKKE Belgia, hvis dere trodde det...). Men det er heldigvis greit i små mengder, og det er jo greit å ikke bruke 1000 penger hver gang man skal kose seg litt også.)

- Pingu