Kan vi ikke være enig om å være uenig?

I utgangspunktet holder jeg meg på trygg avstand fra de heftigste debattene om lavkarbo"dietten". Mye fordi jeg rett og slett ikke gidder å sitte og forsvare livsstilen min (jeg blander meg da ikke oppi hva du spiser), og mye fordi det er så mange der ute som har så uendelig mye kunnskap om næringstoffer hvordan kroppen henger sammen, fungerer, og reagerer. Men, i det siste har det vært så mye blest rundt dette at jeg bare MÅ lufte noen tanker. Here goes..
Lavkarbo er helsefarlig

"Lavkarbo er helsefarlig" uttalte en kollega av meg i dag. Det er helt riktig det. Lavkarbo er helsefarlig, når man gjør det galt. Akkurat som alle andre dietter. Det er helsefarlig å å holde seg unna kalorier ved å bare spise salatblader og gå rundt sulten. Det er helsefarlig å drikke dyre supper og shakes fra butikken med masse tilsetningsstoffer i håp om å bli slankere. Fokuset er så rettet mot utelukkende lavkarbo nå at man helt glemmer alle de andre direkte usunne diettene der ute.

Må man velge enten eller?

Jeg syns, slik det er vinklet i media, at man på en måte må velge side. Man er enten eller. Det er den ekstreme lavkarbodietten som blir beskrevet. For cirka en uke siden var det stort oppslag i Dagbladet om journalist Pernille Dysthe som klaget over at hun bare hadde blitt tykkere av å spise lavkarbo, spesielt rundt magen, hun hadde bare lagt på seg det farlige fettet. Og her velger Dagbladet å vinkle en som tydelig har valgt en ekstremvariant. På 3 måneder hadde hun lagt på seg 4 kilo. Altså.. Et sted underveis burde jo tanken om at det mulig bør gjøres noen justeringer poppe opp? Til frokost spiste hun 4 egg, en halv pakke bacon, en halv avocado, og ekte majones til frokost.

Et regnestykke

Jeg vil presentere et lite regnestykke jeg leste en gang: 

(Med utgangspunkt i en person som skal ha i seg 2000 kalorier daglig):

Ernæringsrådet anbefaler at kosten skal bestå av: 30 % fett (= 600 kcal), 15 % proteiner (= 300 kcal), 55 % karbohydrater ( = 1100 kcal)

Om man da bytter livsstil til lavkarbo så blir regnestykket litt annerledes med hensyn til fordelingen av næringsstoffene. Det er vanlig å spise (ha 2000 kcal/dag i tankene): 75 % fett ( = 1500 kcal), 20 % proteiner ( = 400 kcal), 5 % karbohydrater ( = 100 kcal).
 

Legg merke til hvor mange kalorier som forsvinner fra karbohydratene når man skifter til lavkarbo. Hele 1000 kcal blir “borte”. Hvis man ikke erstatter dette tapet med annen energi, så ender man opp med å spise 1000 kcal/dag, og det er alt for lite energi til å drive en kropp. Man må erstatte den tapte energimengden fra karbohydrater med fett, og kalorimengden i fettet øker da drastisk fra 600 kcal til 1500 kcal. Karbohydratmengden blir tilsvarende mindre. Altså en omfordeling av energi.
Men man spiser fortsatt 2000 kcal/dag.

Det hører jo med til historien at Pernille Dysthe fortsatt spiser lavkarbo.

Er et lavkarbokosthold så dyrt?
På Nordea facebookside kan man i dag lese et innslag om forbrukerøkonom Christine Warloe som forteller om hvor mye lavkarbo koster deg. På facebooksiden min spør jeg noen felles lavkarboere hva de mener om dette? Tilbakemeldingene er interessante; "3 egg, 1/2 dl kremfløte og 3 skiver bacon til frokost. Karbonadedeig og ost til middag? Her skinner det igjennom at dagsmenyen er satt sammen av en person som innehar særdeles lite kunnskap om et bra sammensatt lavkarbo kosthold." Er det riktig å stille opp på denne måten og uttale seg på et så generelt grunnlag? Det går ikke en pakke bacon daglig, man spiser ikke 3 egg til frokost. Tilbakemeldingene ellers er ganske like. I starten bruker man litt mer penger for man vil prøve ut mange nye spenndene produkter, eller rett og slett for å "fylle opp skapene", altså kjøpe en del basisvarer. Deretter har man det samme budsjettet som før, eller mindre, blant annet fordi det er så mange varer som går igjen. Jeg vet at jeg kaster betydelig mindre mat enn før.

Og hva med matgleden?

Jeg har lest om så mange, også meg selv, som virkelig har fått en enorm matglede etter å ha oppdaget lavkarbo. Man leser mer om maten man spiser, blir mer oppmerksom på hva man putter på seg, og spanderer noen ekstra kroner på gode råvarer fra lokale produsenter, men det er helt valgfritt! 

Hva er det jeg vil med alt dette?

Jeg vil litt tilbake til dette med "å velge side". I media så er lavkarbo helsefarlig den ene dagen, den neste har den gjort mirakler for en annen. Det blir også beskrevet som en diett, et ord jeg ikke liker. Jeg forbinder ordet diett med at man må nekte seg selv noe over lenger tid, og mitt inntrykk er at om man da sprekker, så sprekker man big time. Trikset er å finne det som fungerer for deg. Det er du som skal ha det bra i din kropp, og da kan du ikke gjøre noe som alle andre gjør. For du er ikke alle andre! Man skal greie å finne et balansert forhold som fungerer for seg selv, uten å være farlig, uten at du skal føle at du må ofre noe, uten at det skal være vanskelig. Og det har jeg gjort med lavkarbo.