mandag 17. oktober 2011

Kan vi ikke være enig om å være uenig?

I utgangspunktet holder jeg meg på trygg avstand fra de heftigste debattene om lavkarbo"dietten". Mye fordi jeg rett og slett ikke gidder å sitte og forsvare livsstilen min (jeg blander meg da ikke oppi hva du spiser), og mye fordi det er så mange der ute som har så uendelig mye kunnskap om næringstoffer hvordan kroppen henger sammen, fungerer, og reagerer. Men, i det siste har det vært så mye blest rundt dette at jeg bare MÅ lufte noen tanker. Here goes..
Lavkarbo er helsefarlig
"Lavkarbo er helsefarlig" uttalte en kollega av meg i dag. Det er helt riktig det. Lavkarbo er helsefarlig, når man gjør det galt. Akkurat som alle andre dietter. Det er helsefarlig å å holde seg unna kalorier ved å bare spise salatblader og gå rundt sulten. Det er helsefarlig å drikke dyre supper og shakes fra butikken med masse tilsetningsstoffer i håp om å bli slankere. Fokuset er så rettet mot utelukkende lavkarbo nå at man helt glemmer alle de andre direkte usunne diettene der ute.

Må man velge enten eller?
Jeg syns, slik det er vinklet i media, at man på en måte må velge side. Man er enten eller. Det er den ekstreme lavkarbodietten som blir beskrevet. For cirka en uke siden var det stort oppslag i Dagbladet om journalist Pernille Dysthe som klaget over at hun bare hadde blitt tykkere av å spise lavkarbo, spesielt rundt magen, hun hadde bare lagt på seg det farlige fettet. Og her velger Dagbladet å vinkle en som tydelig har valgt en ekstremvariant. På 3 måneder hadde hun lagt på seg 4 kilo. Altså.. Et sted underveis burde jo tanken om at det mulig bør gjøres noen justeringer poppe opp? Til frokost spiste hun 4 egg, en halv pakke bacon, en halv avocado, og ekte majones til frokost.

Et regnestykke
Jeg vil presentere et lite regnestykke jeg leste en gang: 
(Med utgangspunkt i en person som skal ha i seg 2000 kalorier daglig):

Ernæringsrådet anbefaler at kosten skal bestå av: 30 % fett (= 600 kcal), 15 % proteiner (= 300 kcal), 55 % karbohydrater ( = 1100 kcal)


Om man da bytter livsstil til lavkarbo så blir regnestykket litt annerledes med hensyn til fordelingen av næringsstoffene. Det er vanlig å spise (ha 2000 kcal/dag i tankene): 75 % fett ( = 1500 kcal), 20 % proteiner ( = 400 kcal), 5 % karbohydrater ( = 100 kcal).
 
Legg merke til hvor mange kalorier som forsvinner fra karbohydratene når man skifter til lavkarbo. Hele 1000 kcal blir “borte”. Hvis man ikke erstatter dette tapet med annen energi, så ender man opp med å spise 1000 kcal/dag, og det er alt for lite energi til å drive en kropp. Man erstatte den tapte energimengden fra karbohydrater med fett, og kalorimengden i fettet øker da drastisk fra 600 kcal til 1500 kcal. Karbohydratmengden blir tilsvarende mindre. Altså en omfordeling av energi.
Men man spiser fortsatt 2000 kcal/dag.

Det hører jo med til historien at Pernille Dysthe fortsatt spiser lavkarbo.

Er et lavkarbokosthold så dyrt?
På Nordea facebookside kan man i dag lese et innslag om forbrukerøkonom Christine Warloe som forteller om hvor mye lavkarbo koster deg. På facebooksiden min spør jeg noen felles lavkarboere hva de mener om dette? Tilbakemeldingene er interessante; "3 egg, 1/2 dl kremfløte og 3 skiver bacon til frokost. Karbonadedeig og ost til middag? Her skinner det igjennom at dagsmenyen er satt sammen av en person som innehar særdeles lite kunnskap om et bra sammensatt lavkarbo kosthold." Er det riktig å stille opp på denne måten og uttale seg på et så generelt grunnlag? Det går ikke en pakke bacon daglig, man spiser ikke 3 egg til frokost. Tilbakemeldingene ellers er ganske like. I starten bruker man litt mer penger for man vil prøve ut mange nye spenndene produkter, eller rett og slett for å "fylle opp skapene", altså kjøpe en del basisvarer. Deretter har man det samme budsjettet som før, eller mindre, blant annet fordi det er så mange varer som går igjen. Jeg vet at jeg kaster betydelig mindre mat enn før.

Og hva med matgleden?
Jeg har lest om så mange, også meg selv, som virkelig har fått en enorm matglede etter å ha oppdaget lavkarbo. Man leser mer om maten man spiser, blir mer oppmerksom på hva man putter på seg, og spanderer noen ekstra kroner på gode råvarer fra lokale produsenter, men det er helt valgfritt

Hva er det jeg vil med alt dette?
Jeg vil litt tilbake til dette med "å velge side". I media så er lavkarbo helsefarlig den ene dagen, den neste har den gjort mirakler for en annen. Det blir også beskrevet som en diett, et ord jeg ikke liker. Jeg forbinder ordet diett med at man må nekte seg selv noe over lenger tid, og mitt inntrykk er at om man da sprekker, så sprekker man big time. Trikset er å finne det som fungerer for deg. Det er du som skal ha det bra i din kropp, og da kan du ikke gjøre noe som alle andre gjør. For du er ikke alle andre! Man skal greie å finne et balansert forhold som fungerer for seg selv, uten å være farlig, uten at du skal føle at du må ofre noe, uten at det skal være vanskelig. Og det har jeg gjort med lavkarbo.

5 kommentarer:

  1. Kjempespennende lesing. Og så herlig å lese DIN SUNNE FORNUFT!
    Deler med mine lesere:)

    SvarSlett
  2. Dette var jammen som jeg skulle skrevet det selv! Knallbra innlegg :)

    SvarSlett
  3. Tusen takk for superhyggelige tilbakemeldinger, jeg er smigret! Man skal velge sine kampsaker vettu, og når jeg skrev dette begynte så kokte det litt i hodet :)

    SvarSlett
  4. Muligens en veldig sen kommentar på dette innlegget, men dog:
    Før jeg begynte på lavkarbo gikk jeg til legen og tok masse blodprøver. Langtidskostholdet mitt var på svimlende 12,9, og jeg var på full vei til å utvikle diabetes til tross for at kostholdet mitt var "normalt".
    Etter 4 mnd. med lavkarbo dro jeg for moro skyld til legen for å ta oppfølgingsblodprøver, og det ENESTE jeg hadde endret på var at jeg byttet til lavkarbo. Ingen medisiner, ikke mindre brusdrikking (wooops, haha) - kun lavkarbo. På fire måneder hadde langtidsblodsukkeret mitt falt fra 12,9 til 5,9 (normalt er 4-5). Det lå altså på 5,9 til tross for at jeg dagene i forveien hadde drukket brus (jobber med å fjerne brusavhengigheten).

    Jeg har en sykdom (PCOS) som gjør at jeg MÅ gå på lavkarbo. Enkelt forklart: Glukose (karbohydrater) blir hos mennesker uten PCOS gjort om til energi og fordelt rundt i cellene i kroppen. Når du får i det f.eks. fruktose blir også dette gjort om til glukose og fordelt som energi.
    Hos meg, derimot, blir all glukose gjort om til fett og lagres i fettceller. Derfor: karbohydrater = fett. For meg i alle fall.

    Når noen kommenterer at jeg spiser lavkarbo og begynner på den lange talen om hvor farlig det er osv osv, så pleier jeg bare å si: "Vet du hva, det er helt i orden. Du kan få ha dine meninger om det, men jeg VET at det virker for meg. Jeg har aldri følt meg mer opplagt enn nå, og herregud, blodprøvene mine er et direkte resultat av at jeg begynte på lavkarbo."

    SvarSlett
  5. @Anonym
    Hei Anonym! Jeg er veldig glad for kommentaren din, selv om du var redd for at du svarte sent. Det var jo superinteressant lesing :) Og jeg syns din måte å svare lite gjennomtenkte kommentarer fra folk som ikke tar seg bryderiet med å spørre først om hva grunnen din er er flott. Lurer på om de føler seg litt dumme hvis de tar seg rbyderiet med å høre hva grunnen din er?! :)

    Tusen takk for kommentaren din, love it!

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...